Høgskolen i Nesna, Avd. for Pedagogikk og Sykepleie

Meldingen om ny lærerutdanning har skapt store forventninger i høyskole og universitetssektoren, men kan den innfri forventningene? Eller enda bedre, vil den bidra til å gi elever i skolen bedre lærere? For meldingen handler i stor grad om læreren og lærerens rolle. Det fremgår i tittelen på St.meld. nr 11: “Læreren. Rollen og utdanningen – jeg har faktisk den beste læreren”. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell påpeker betydningen av den kunnskapsrike og engasjerte læreren, og vi minnes sikkert alle noen lærere som har hatt en slik betydning for oss selv.

Jeg har også møtt mange av disse lærerne på Helgeland via etter- og videreutdanning ved Høgskolen i Nesna. Det er derfor ikke slik at dagens lærere er håpløse – tvertimot er kvaliteten på lærere i Norge høyere enn noen gang.

Den nye lærerutdanningen skal bedres gjennom mer spesialisering og et nytt og utvidet pedagogikkfag. Ved siden av det kjøres veiledning og oppfølging av nye lærere. Statsrådene Solhjell og Aasland tror at dette både vil styrke lærerutdanningen og gjøre utdanningen mer attraktiv. Det er ikke minst viktig hvis vi skal greie å dekke behovet for lærere i årene fremover! Det kommer til å bli et stort behov for lærere fremover, også i Nordland.

Dagens allmennlærerutdanning forandres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning, inndelt i to hovedretninger: Trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske. Trinn 5-10 skal normalt ha tre undervisningsfag, men ingen av fagene skal være obligatoriske. Det blir likevel mulig å velge spesialisering innenfor et område. For Høgskolen i Nesna er dette svært spennende og det åpner opp for mange muligheter. Høgskolen kommer til å samarbeide med andre institusjoner for å lage den nye lærerutdanningen.

Det nye pedagogikkfaget har i meldingen fått betegnelsen Pedagogikk og elevkunnskap". Faget skal være praksisrettet og legge vekt på fagkompetanse til å formidle og inspirere. Det nye pedagogikkfaget skal samtidig sette lærerne i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering. Meldingen fremhever flere plasser behovet for en etisk bevissthet.

SYKEPLEIERUTDANNINGEN – KULL 2008
I dag ble kull 2008 tatt i mot ved Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Høgskolen i Nesna og studiestedet i Sandnessjøen har gode grunner til å være fornøyd med opptaket – det er i realiteten ingen ledige plasser ved Sykepleierutdanningen. Det er bra for høgskolen, og ikke minst bra for Helgelands-regionen og Norge. Selv om det fortsatt kommer flest studenter fra Helgelands-regionen, så er det også en klar tendens til at studenter kommer fra andre steder i Norge. Det henger etter alt å dømme sammen med sykepleierutdanningens profil. Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har en tydelig profil, hvor det ikke minst betones at faglig kompetanse ikke kan betraktes uavhengig av studentenes modning og egne evner til å reflektere over faglige, menneskelige og etiske problemstillinger.

Vi kommer til å trenge flere sykepleiere i fremtiden, og vi trenger samtidig en helsetjeneste som kan gi bedre kvalitet enn i dag. Studentene ved Høgskolen i Nesna kommer til å møte disse utfordringene i årene som kommer. Det er selvfølgelig ikke lett å si hvor stort behovet for sykepleiere kommer til å bli i fremtiden. Det henger sammen med pasientenes behov for helsetjenester i fremtiden, og ikke minst den politiske styring av helsetjenestenes standard. SSB – Statistisk sentralbyrå – har beregnet at dersom kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene skal øke fremover mot 2050 på samme måte som tidligere, så kreves kanskje 300.000 flere nye årsverk.

Frem til 2020 viser prognosene at behovet for sykepleiere er omtrent dekket i arbeidsmarkedet selv om kvaliteten øker. Det er likevel verdt å merke seg at det forutsetter at kullene ved sykepleierutdanningene fylles opp i årene som kommer. Det har Høgskolen greid med kull 2008. Studentene kommer også til å besitte både en faglig og menneskelig kompetanse som blir forutsetninger for en god helsetjeneste i fremtiden.

SYKEPLEIERMANGEL I ET GLOBALT PERSPEKTIV – IMPORT/ EKSPORT
Perspektivene er ikke like positive på lengre sikt, og det kan bli vanskelig å rekruttere nok sykepleiere fremover. Det har fra politisk hold blitt påpekt at vi enten må importere sykepleiere fra andre land, eller eksportere de som trenger helsetjenester ut av Norge. I et snevert perspektiv så kan det høres svært forlokkende ut, men i et større perspektiv så er det ingen etisk god løsning. Tvert i mot. Mangelen på sykepleiere er et globalt problem. Det finnes land hvor sykepleiermangelen er et betydelig større problem enn i Norge, det gjelder for eksempel i flere såkalte U-land. I mange av disse landene så er det ikke bare behov for flere sykepleiere, men det er også et åpenbart stort behov for bedre helsetjenester. Vi må også ta ansvar for den etiske dimensjonen som finnes i det globale perspektivet.

Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk var en nyskapning ved Høgskolen i Nesna forrige skoleår. I år har studiet blitt utvidet i nært samarbeid med studiesenteret.no, og høgskolen kan dermed tilby studiet til studenter i hele Norge. Høgskolen er den eneste som tilbyr et grunnstudium som dette, og grunnstudiet kan også inngå som første del i et bachelorforløp i pedagogikk, spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk. Det er 60 studenter på grunnstudiet i dag, og stor interesse for både grunnstudiet og bachelorforløpet.

Så kan man naturligvis undre seg i tider hvor interessen for lærerutdanningene svikter på nasjonalt plan, om dette kan være en mulig akademisk vei til en faglærerutdanning, eller om dette kan danne et grunnlag for en ny modell for lærerutdanningen.